Gruer du deg til lunsjen?

Jeg har snakket med mange som ofte kjenner på følelsen av å ikke være bra nok og som er redd for at andre ikke skal like de. Jeg vet godt hva de snakker om, for jeg har selv kjent på det mange ganger. Det er trist når egen usikkerhet skaper begrensninger i hverdagen - det demper så mye av gleden ved å leve.

Tekst: Hilde Rottem

Foto: Privat

For kort tid siden var jeg på en minitur til Stockholm med den tidligere arbeidsgiveren min. Det var godt å treffe tidligere kollegaer som jeg ikke hadde sett siden i sommer. Et fint minne jeg tar med meg videre. Refleksjoner etter turen har gitt meg ny innsikt - innsikt i endringer EQ terapi har gitt meg.

Har du kjent på følelsen av at du gruer deg til det er lunsj på jobben? Hvem skal jeg sitte sammen med, hva hvis ikke de du pleier å sitte med er der? Hva skal jeg snakke om? Tenk om jeg ikke har noe å bidra med osv.

Tankene kan ta helt av, de kan bli så store at du heller velge å hente mat i kantina og spise på kontorplassen din eller at du rett og slett dropper lunsjen i dag.
For meg har det vært slik, i mange år og på forskjellige arbeidsplasser. For det har ikke handlet om kollegaer eller arbeidsplassen, det har handlet om meg. 

Min egen usikkerhet og selvkritiker har styrt tankene mine.

For meg har frykten for å gjøre feil, frykten for å ikke være bra nok, frykten for å ikke bli likt - vært styrende i mange "lunsj-situasjoner". Ofte har jeg dyttet frykten langt ned i magen og anstrengt meg for å være en del av fellesskapet. Jeg har spist lunsjen og deltatt i samtalen. Vært takknemlig når lunsjen ikke varte en halvtime, når jeg kunne gå tilbake til plassen min allerede etter 20 minutter. 
Tilbake på kontorplassen så vil ikke den frykten jeg dyttet ned i magen holde seg på plass lenger. Den sprer seg i kroppen og overtar tankene mine igjen. "Hvorfor sa jeg det..?" "Hva mente de med den kommentaren?" "Tenk om de syntes at jeg spiste rart?". Strategien min har vært å konsentrere meg om arbeidsoppgavene og være detaljorientert, for da har jeg klart å skyve de vonde tankene bort. Helt til neste dag.. Så er det samme runden igjen.

I EQ terapi er vi opptatt av at følelsen er rett for den personen som kjenner på den. Det er gode grunner til at vi føler det vi føler. Min strategi ved å forsøke å dytte bort, ignorere eller flytte fokus på arbeidsoppgaver har ikke vært veldig vellykket. Det var først når jeg lærte meg å møte følelsen og akseptere at jeg føler det jeg føler, at det begynte å roe seg inni meg.
Neste steg var å se hva som ligger bak den følelsen - hva er grunnen til at jeg har denne usikkerheten inni meg?
Gjennom EQ terapi har jeg fått de svarene, jeg har fått bearbeidet det lille, usikre barnet inni meg - det som har fulgt meg gjennom store deler av livet.

På middagen i Stockholm med mine tidligere kollegaer koste jeg meg. Jeg slappet av og kunne nyte den fantastisk gode maten. Samtalen rundt bordet ga meg energi og inspirasjon, i motsetning til tankekjør og usikkerhet.
Jeg la meg i hotellsengen på kvelden og kjente på en takknemlighet. Takknemlig for EQ-terapi. Takknemlig for at jeg endelig har blitt kjent med meg selv - takknemlig for at jeg er bra nok akkurat slik jeg er.

Kjenner du deg igjen og vil gjøre en endring på hvordan du har det?

Hjerteklem til deg fra meg.